– Men livet i rushelvetet skulle heldigvis vise seg å ikke vare evig, fortsetter Remi-André, og forteller videre:
– En bekjent av meg inviterte meg med til Klippen på Liland i Vestvågøy og et møte med pinsemenigheten. Evangelist Asbjørn Skjortnes var på besøk i menigheten, han spurte meg om han kunne få be for meg. Jeg var et ødelagt menneske på den tiden, jeg slet med depresjon og selvmordstanker. Jeg svarte ja, og han la hånden på hodet mitt og ba for meg. Der og da kjente jeg en varme som strømmet gjennom hele kroppen min, fra hodet og helt ned i tærne. Jeg tok imot Jesus, der og da. Etter den opplevelsen har jeg vært et Guds barn – rusfri, trygg og krystallklar i min tro.
